Anita Steinset lever med usynlige plager av hjerneblødningen. Formen varierer. Hun måtte slutte i jobben og savner den veldig. Nå håper hun at malingen kan bli en jobb for henne. Foto: Egil Aardal

Hvert år er det cirka 10 000 mennesker som får hjerneslag i Norge. Cirka 1 700 av dem dør innen tre måneder, ifølge Hjerneslagregisteret. De som lever videre, kan få synlige eller usynlige funksjonsnedsettelser av slaget.

Tekst: Aud Kvalbein

Hjerneslag er blodpropp eller hjerneblødning. Anita Steinset (56) opplevde en alvorlig hjerneblødning bare 48 år gammel. Ti år tidligere døde mannen hennes av det samme. 

Legene klarte å redde Anita, og hun startet å jobbe igjen. Hun har ikke synlige følger av hjerneslaget, som legges merke til. Men hun har hele tiden hatt usynlige plager som konstant hodepine, fatigue, oppkast m.m. Det ble for mye. Etter en tid i jobb fulgte hun legens anbefaling om uføretrygd. Det var beintøft, for jobben betydde mye for henne. 

Nå har hun begynt å male abstrakte bilder, og folk kjøper bildene. – Drømmen er å bli flink nok, slik at hobbyen kan bli en jobb, sier Anita Steinset som prøver å male hver dag, særlig om kvelden når hun er mest pigg. 

Verdens Helseorganisasjon har bestemt at hjerneslag skal flyttes fra hjerte-kar-sykdom til nevrologisk sykdom i helsestatistikkene. Det er nemlig det ødelagte hjernevevet og konsekvensene av dette som
pasientene må leve videre med etter at blodårene i hjernen er behandlet. Hjerneslag kan føre til alvorlig uførhet, og for mange innleggelse på sykehjem. 

Denne artikkelen står på trykk i magasinet Min hjernehelse utgitt av Hjernerådet. Vil du tegne et gratis-abonnement på magasinet? Trykk HER, så kommer du til et skjema hvor du kan sende inn ditt navn og din adresse.