80-åringer i Trondheim driver intervalltrening i motbakke for å få opp pulsen og bedre kondisjonen sin. De deltar i Generasjon 100-studien og bidrar med viktige data til forskning på trening, aldring og demens. Dataene er unike i verdenssammenheng. Foto: Erlend Lånke Solbu/NRK
De trener og gir data til banebrytende forskning om demens
80-åringer i Trondheim bidrar med data til verdens største randomiserte forskningsprosjekt om trening, aldring og demens. Prosjektet er ledet av forskningsgruppen til professor Ulrik Wisløff ved NTNU. De ser også på virkningen av å gi «trent» blod til mennesker med demens, som er banebrytende internasjonalt. Målet er en forebyggende demensmedisin.
Tekst: Aud Kvalbein
For ti år siden startet Ulrik Wisløff og forskningsgruppen hans med Generasjon 100-studien. 1567 Trondheimere i alderen 70-77 år skulle trene på forskjellige måter, og virkningen for hjertehelsen skulle testes etter ett, tre, fem og ti år. I dag er deltakerne 80-87 år. De driver fortsatt med intervalltrening i motbakke for å få opp pulsen. Forskningsmaterialet er helt unikt i verdenssammenheng.
Atefe banker på. En ung student, Atefe R. Tari, banket i 2012 på Ulriks dør på Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved Fakultet for medisin og helse. Hun hadde mastergrad fra Kavliinstituttet og et ønske om å studere sammenhengen mellom trening og hjernehelse. Han var ikke interessert. Men Atefe gav seg ikke.
– Da hun hadde spurt 20 ganger, gav jeg det en sjanse, forteller fysiologi-professoren til Min hjernehelse. Nå – 10 år etter – har han en stor forskningssatsning på hjerte- og hjernehelse. Minst 15 personer på instituttet jobber med hjernehelse og trening. En av stipendiatene er knyttet til Hjernerådet, siden finansieringen kommer fra Stiftelsen Dam med Hjernerådet som søkerorganisasjon. Da stillingen ble utlyst, fikk de 60 søkere fra hele verden. Mariana Meza Vázquez fra Mexico nådde til topps blant mange gode kandidater.
Store ambisjoner. Mange rundt om i verden forsker på treningens betydning for helsen. Man ser jo at trening er bra, men hvorfor? Forskere leter etter enkeltmolekyler for å forklare den gode effekten.
– Vårt mål er å danne et komplett bilde av de molekylære mekanismene bak suksessfull aldring og det å unngå utvikling av demens, sier Ulrik. – Marianas oppgaver blir primært å undersøke betydningen av mikroRNA i denne prosessen. Vi er opptatt av hva som skjer rundt disse, samt signalveier for hva de regulerer. Det finnes ca. 2 000 mikroRNA.
– Hvor mange skal hun undersøke?
– Alle sammen, smiler han lurt. Ambisjonene er i orden!
– Vi tror det er mer komplekst enn enkeltmolekyler. Vi er opptatt av betydningen av «trent» blod som en helhet, altså hele blodplasmaet. Dette er litt som med vitaminer. C-vitamin er bra for kroppen, men tar du det i tablettform, er ikke virkningen så stor. Spiser du derimot C-vitamin i form av appelsin, er virkningen stor. Det må være noe med C-vitaminet i «samspill» med andre faktorer i frukten. Vi tenker det blir tilsvarende for trening og beskyttelse mot Alzheimer, sier Ulrik.
Demens ødelegger hjerneområder som styrer hukommelse og kognitive funksjoner. – Vår hypotese er at «trent» blod reduserer ødeleggelsen av hjerneceller og reverserer Alzheimers sykdom. Vi trenger bedre biomarkører på sykdommen for å forebygge. Kan mikroRNA være en slik? Dette går Marianas PhD-prosjekt ut på, forklarer Atefe. Hun er nå stipendiat i forskningsgruppen til Ulrik Wisløff. Gruppen kalles CERG.
Rask økning i demenstallet. I dag har 101 000 nordmenn demens. Man antar det vil øke til 237 000 i 2050. På verdensbasis vil forekomsten da være 152 millioner. Utviklingen av demens starter i hjernen opp til 30 år før diagnosen gis. Trolig forklarer dette hvorfor det ikke finnes pålitelige biomarkører eller effektiv forebygging og behandling.
Fysisk aktivitet og trening som gjør at kondisen øker, synes å være en effektiv medisin. Man må få opp pulsen! I en epidemiologisk studie i sitt doktorgradsarbeid viser Atefe at de som øker kondisen sin, har inntil 50 prosent lavere risiko for å utvikle demens. Men det er ikke gjennomført kliniske studier om dette. Det er her Generasjon 100-studien kommer inn. I år er det ti år siden prosjektstart. Da skal deltakerne inviteres til nye tester for kondisjon og kognisjon. De regner med å få kontakt med 700-1000 personer av de opprinnelige 1567. Mange er friske. Noen har fått Alzheimer og demens. Noen lever ikke lenger.
– MikroRNA i blodet er foreslått som lovende biomarkører og terapeutiske mål for flere sykdommer. MikroRNA deltar i regulering av flere gener i forskjellige organer. Når du trener, utskilles noen stoffer fra muskelcellene som kommer over i blodbanen. Flere av disse krysser blod-hjernebarrieren, og indikasjoner tyder på at noen av dem gir bedre hjernefunksjon, forklarer Atefe.
Deres «hotteste» prosjekt. Prosjektet som kalles ExPlas, er nå det «hotteste» de jobber med. Dette står for Exercised Plasma to Treat Alzheimer’s Disease. De startet med å tilføre blodplasma fra trente personer til Alzheimerceller. Resultatene var lovende! Deretter har de injisert «trent» blod fra unge rotter inn i Alzheimerrotter. Resultatene er fortsatt lovende med indikasjoner på foryngelse av hjernen. ExPlas er et samarbeid mellom Ulriks forskningsgruppe CERG, nevrologer og blodbanken på St. Olavs hospital. Dette regnes som en legemiddelstudie. Etter lange offentlige søknadsrunder er studien nå godkjent i alle nødvendige instanser, og forskerteamet kan gi full gass.
– Vi har nå 25 blodgivere. De må ha kondisjon som godt trente 20-åringer. Dessuten har vi rekruttert cirka 10 pasienter med begynnende Alzheimer til å være med. Innen utgangen av 2023 skal vi ha 30 blodgivere og 60 pasienter. De første vitenskapelige artiklene kommer i 2024/2025, forteller Ulrik og Atefe.
NorEx er at annet av Ulriks prosjekter som han startet sammen med hjertelegen Kaare Bønaa. Det er et nasjonalt forskningsprosjekt med 9 000 deltakere rekruttert fra omtrent 40 sykehus. 85 trenere over hele landet trener dem. Prosjektet har en gruppe som undersøker sammenhengen mellom demens og trening. – Å gjennomføre et så stort prosjekt er jo rene galskapen, humrer Ulrik. Men kanskje er litt galskap nødvendig i demensforskning.
Internasjonalt samarbeid. Prosjektene til Ulrik og Atefe er på flere områder banebrytende og legges merke til internasjonalt. På Stanford University i USA har de undersøkt hvordan ungt blod virker inn i gamle forsøksdyr. Men ingen har sett på «trent» blod. Ulriks gruppe samarbeider med forskere over hele verden, særlig ved Harvard University i USA og Karolinska Institutet i Sverige.
– På Harvard er de veldig giret på samarbeid, for de har ikke slike kliniske data som våre. Men de er veldig gode på molekylære analyser som kan supplere vår kompetanse. På Karolinska har de helhetsstudier for demens, fysisk aktivitet og kosthold som komplementerer våre studier. Nasjonalt samarbeider vi blant andre med Geir Selbæk, forskningssjef ved Nasjonalt senter for Aldring og helse og professor ved Universitetet i Oslo.
– Og hva håper dere blir sluttresultatet?
– Drømmen er å finne en medisin mot Alzheimer og demens som kan forebygge, omtrent som forebyggende blodtrykksmedisin. Hvis vi lykkes, blir det stort, sier Ulrik Wisløff og Atefe R. Tari entusiastisk.