Hjernesykdom er dyrt, både for den enkelte og for samfunnet. – Hvis vi satser mer på medisinsk hjelp, vil vi få ned de største kostnadene, de som er knyttet til pleie og omsorg, og tap av arbeidsevne, sier professor Lars Jacob Stovner. Foto: Hjernerådet/Silje Eide

---

Hjernens lidelser har større sykdomsbyrde enn kreft og hjerte-kar. Men hvorfor kommer ikke dette fram? –Årsaken er blant annet at man ikke ser samlet på hjernesykdommene, slik man gjør med kreftsykdommer, muskel-skjelett og hjerte-kar. Dette bør vi endre, både for pasientenes og samfunnsøkonomiens skyld, sier professor Lars Jacob Stovner. 

Tekst: Aud Kvalbein

Lars Jacob Stovner har vært professor i nevrologi ved NTNU i en årrekke. Nylig ble han professor emeritus. Hans spesialfelt er migrene og hodepine, den største av hjernediagnosene. 

I 12-13 år har Stovner vært i kontakt med Global Burden of Disease (GBD) om deres rapporter. GBD er det internasjonale sykdomskartleggingsprosjektet som ble startet av WHO og Verdensbanken for ca. 30 år siden. De ville vite hvor sykdomsbyrden er størst for å satse riktig. Stovner har også hatt studieopphold hos GBD i USA.  

Tapte leveår og leveår med lidelse

GBD ser på de tapte leveårene som sykdom gir mennesker, dvs. sykdom som folk dør av. Dessuten på funksjonstap og lidelser knyttet til sykdommer som folk ikke dør av, men må leve med. Dette er vanskelig å måle. GBD har laget en stor global meningsmåling og spurt over 40 000 vanlige mennesker i ulike land og kulturer om hvordan de vil rangere og kvantifisere ulike sykdomstilstander. Kombinert med sykdommenes utbredelse og varighet har man så laget et statistisk samletall for tapte leveår + for leveår med sykdomsplage, kalt Disability-adjusted Life Years (DALY). DALY gjør det mulig å sammenlikne den samlede byrden av helt ulike sykdommer. 

I internasjonale og nasjonale helse-
statistikker er hjernens lidelser spredt på ulike kategorier. Dermed ser vi ikke den samlede utfordringen fra hjernen. Lars Jacob Stovner vil rydde i statistikkene. Han samler det som har med hjernen å gjøre i kategorien hjernesykdom. Her er både nevrologiske og psykiatriske
lidelser, for begge tilhører hjernens felt. Hjerneslag har han flyttet fra hjerte-kar til nevrologisk sykdom, slik WHO nå sier at medlemslandene skal gjøre. Hjernekreft har han også flyttet til hjernesykdom. 

Hjernen = kreft + hjerte-kar

– I Norge er sykdomsbyrden for hjernens sykdommer og skader 26 prosent av alle DALYs, 14 prosent for nevrologiske sykdommer og 12 prosent for psykiatriske lidelser, sier Lars Jacob Stovner. Til sammenlikning er DALY for kreftsykdommer 16 prosent, for muskel-skjelett 12 prosent og for hjerte-kar 10 prosent. Sykdomsbyrden for hjernen er altså lik summen av sykdomsbyrden for kreft og for hjerte-kar. 

Hjernesykdommene som har høyest DALY, er hodepine, hjerneslag og Alzheimer. Deretter kommer angst, depresjon og selvmord. 

Statistikkene viser at hjernesykdommer ofte er lidelser som folk må leve med i mange år. Ja, for resten av livet. Men hjernesykdommer har også høy dødelighet. 23 prosent av alle tapte norske leveår skyldes hjernen. Kreft har flest tapte leveår, så kommer hjernesykdommer foran hjerte-karsykdommer. 

– Jeg vil ikke ha dårligere kreft- og hjerte-
kar-omsorg, men jeg vil at pasienter med sykdom og skade i hjernen skal få den samme gode oppfølgingen som andre pasientgrupper. I dag er ikke dette tilfelle, påpeker han.

 Hjernesykdommer er dyrt for samfunnet

– Hva koster hjernens sykdommer?

– Vi skulle hatt bedre kilder. Jeg må vise til utregninger fra European Brain Council
knyttet til 2010-tall. Kostnaden for Norge var da ca. 100 milliarder kroner per år. Det er selvsagt mye mer i dag. De dyreste hjernesykdommene er affektive lidelser, psykoser, angst og rus. Så kommer hjerneslag, mental retardasjon, demens, hodepine og søvn, sier Stovner.*

Enda mer interessant er det å se på hvordan kostnadene fordeler seg. Utgifter til «direkte medisinske kostnader» som medisiner, sykehus m.m. utgjør 37 prosent av totalen. «Direkte ikke-medisinske kostnader» som pleie og omsorg osv. er 23 prosent. Mens «indirekte kostnader» som tap av arbeidsevne er hele 40 prosent. 

– Hvis vi satser mer på medisinsk hjelp, kan vi få ned de store kostnadene til pleie og omsorg og tap av arbeidsevne ved hjernesykdom og -skade. Da vil folk kunne leve så normalt som mulig og fortsette å arbeide, sier Lars Jacob Stovner. 

*Av en rapport som analyseselskapet Menon Economics har gjort for Biogen, går det fram at samfunnskostnadene for bare demenssykdommene var hele 96 milliarder kroner i 2019. Disse kostnadene vil øke kraftig i årene framover. I tillegg kommer kostnadene ved alle de andre hjernesykdommene.

 

Hva er hjernesykdom?

Hjernesykdom er sykdom, skade eller plagsomme tilstander knyttet til hjernen og nervesystemet. 

–Hjernen er det eneste organet som
reagerer på omverdenen som informasjon. Dette er annerledes enn reaksjon på den fysiske virkeligheten rundt oss. Hjernen tar hele vår sosiale og psykiske situasjon inn over seg. Mobbing
eller stress kan påvirke både psykisk og fysisk helse, sier Lars Jacob Stovner.

Hjernesykdom er vanskelig å avgrense, fordi hjernen er så kompleks. Stovner definerer
hjernesykdom til nevrologiske og psykiatriske sykdommer. 

Nevrologiske sykdommer er: migrene og hodepine, Alzheimer og demens, hjerneslag, epilepsi, Parkinson,
MS, CP, ryggmargsskade, hjernesvulst, ALS, søvnsykdommer, hjerneskade, utviklingsforstyrrelser m.m.

Psykiatriske lidelser er: depresjon, angst, ADHD, tvangslidelser, autisme, schizofreni, bipolaritet, avhengighet, posttraumatisk stresslidelse, Tourettes syndrom, atferds-
forstyrrelser, spiseforstyrrelser m.m.

– Jeg har ikke tatt med smerter. Men en del kroniske smerter fra muskler og skjelett har nok også relasjon til hjerne, sier han. 

 

Denne artikkelen står på trykk i magasinet Min hjernehelse utgitt av Hjernerådet. Vil du tegne et gratis-abonnement på magasinet? Trykk HER, så kommer du til et skjema hvor du kan sende inn ditt navn og din adresse.